Fagne vil sikre at mer av nettleieinntektene blir igjen lokalt

I dag bygger lokale nettselskaper ut strømnettet, mens deler av nettleieinntektene fra kraftverk i regionalnettet går til Statnett. I et felles opprop konstaterer ti nettselskaper at det er ubalanse i dagens regulering, noe som får konsekvenser for strømkunder og lokalsamfunn.

– Det lokale nettselskapet eier nettet, bygger det ut, drifter det og sitter med investeringskostnadene og risikoen. Dette finansieres av nettleien, og disse beløpene bør heller komme kundene våre til gode, sier Kristoffer Vannes, direktør i Fagne.

Bare for Fagnes del dreier det seg på dagens nivå om netto 50 millioner kroner årlig.

Investerer store beløp

Som følge av at stadig mer ny kraft kobles til regionalnettet, må lokale nettselskaper investere store beløp for å ta imot den nye produksjonen. Samtidig går fastleddet fra produksjonen videre til Statnett. Fastleddet er den delen av nettleien et kraftverk betaler for å være koblet til nettet.

Nettselskapene har, på initiativ fra Sygnir i Sogn, sendt brev til Energidepartementet om saken.

«Skal Norge lykkes med klimaomstillingen, trengs det mer kraft og mer nett – ikke mindre. Da kan man ikke ha et regelverk som økonomisk svekker de områdene som faktisk bygger ut og legger til rette for denne utviklingen», heter det i brevet, som omtaler dagens rammeverk som utdatert.

Stiller krav til Energidepartementet

Denne uken har nettselskapene møte med departementet, og et krav om å styrke økonomien i områder som bygger ut fornybar kraft og bidrar til klimaomstilling. I praksis dreier det seg om en forskriftsendring.

– Dette er dessuten en prinsippsak, om at de lokale nettselskapene som blir påført kostnaden også bør få noe igjen gjennom lavere nettleie, sier Vannes i Fagne.

I tillegg til Sygnir og Fagne, er Linja, Kystnett, Linea, Indre Hordaland KraftNett, Fjellnett, Arva, Tendranett og Føie med på oppropet.