Slik kan du spare penger på nettleien

Tidligere var det bare antall kilowattimer som påvirket nettleien din. Nå kan du også spare penger når du jevner ut forbruket ditt og unngår forbrukstopper.

Det er en rekke ting du kan gjøre for å spare penger på nettleien, og blant de beste tipsene er å lade elbil om natten, programmere litt om på tidsinnstillingen på varmeovner og termostater, og ikke bruke alle strømkrevende apparater samtidig.

Elbiler kan lades sakte og sikkert om natten, så lenge du bruker en godkjent ladekontakt. Da er ofte selve strømmen rimeligere enn på dagtid også. Bare ved å lade elbiler smartere, kan vi spare 11 milliarder kroner i investeringer, ifølge NVE. 

På denne nettsiden har vi samlet noen tips på hvordan du kan bruke strømmen smartere.

De siste årene har nesten alle norske strømkunder fått installert nye strømmålere. De sparer deg for måleravlesning og gir deg langt bedre oversikt over eget strømforbruk. Ved å logge deg inn på Min side, kan du se hvor mye strøm du har brukt per time, døgn og måned bakover i tid. Her ser du også dine strømtopper og når de skjer. Klikk på «effektkurver» for å se dine forbrukstopper.

Dersom du ønsker å følge med i sanntid, kan du med enkelt utstyr koble deg til HAN-porten på strømmåleren din. Måleren kan kommunisere med automatiske styringssystemer for energibruk i hjemmet. Du kan lese mer om HAN-porten her.

Å spare penger på nettleien handler om å ta ut toppene i forbruket som utfordrer kapasiteten i nettet. Disse toppene får vi gjerne når alle kommer hjem fra jobb og skole, skrur opp varmen i huset, setter på komfyren for å lage middag, lader elbilen, tar en dusj og setter på oppvask- og vaskemaskin. Nettet har ikke alltid tilstrekkelig kapasitet til at alle skal bruke maksimalt med strøm samtidig.

Vi har altså to valg: Enten legge om vanene våre litt, eller bruke milliarder av kroner for å bygge ut strømnettet for å kunne håndtere alle ekstreme forbrukstopper. En slik utbygging er det strømkundene som må betale. Dette ønsker vi å unngå.

Hvis du vil holde nettleien lavest mulig og spare miljøet, lønner det seg å starte med det som bruker mest strøm: oppvarming og varmtvann. Strømforbruket vårt fordeler seg nemlig slik:

  • 60 prosent går til oppvarming
  • 15-20 prosent til varmtvann
  • 15 prosent til elektriske apparater
  • 10 prosent til belysning

Dette er gjennomsnittstall. Bor du i en moderne leilighet, omgitt av andre leiligheter, bruker du sannsynligvis en langt mindre andel på oppvarming.

Det aller viktigste tiltaket for å redusere strømforbruket, og dermed også nettleie og statlige avgifter, er å redusere innetemperaturen. Én grad lavere innetemperatur betyr 5 prosent mindre energiforbruk til oppvarming. I tillegg er det smart å senke varmen i rom som ikke er i bruk.

Bor du i et eldre hus, sjekk listene rundt dører og vinduer med et stearinlys. Blafrer lyset, bør du montere tettelister.

Skal du lufte, setter du vindu eller dør på vidt gap en kort stund. Ikke ha dem på gløtt lenge.

Boligen kan gjerne deles opp i temperatursoner, der gangen kan ha 17-18 grader, soverom 15-18 grader, mens bad og stue bør ha 20 grader eller mer, avhengig av hva du synes er greit for deg.

Tidsstyring av varme er også fornuftig. Still inn termostater slik at du kun varmer opp når du trenger det. Dette kan spare 20-25 prosent av forbruket til varme hvis det gjennomføres konsekvent.

Et annet felt hvor mange husholdninger har et stort innsparingspotensial er bruken av varmtvann. Dusjer du 10 minutter hver dag kan du spare 1 000 kroner i året på å installere sparedusj.

Men selv den som ikke liker sparedusj, kan bruke varmtvann mer fornuftig:

  • Du kan dusje i litt mindre varmt vann enn du pleier.
  • Du kan dusje litt kortere. Du blir fort ren i dusjen.
  • Du kan unngå å la varmt eller temperert vann renne når du pusser tenner eller rydder av etter middagen. Det holder å skrape av middagsrester, eventuelt skylle i kaldt vann.
  • Unngå å vaske for hånd, og fyll heller opp oppvaskmaskinen.

Sjekk innstillingene på varmtvannsberederen

Et tips er også å sjekke innstillingene på varmtvannsberederen. Kanskje den varmer opp vannet mer enn nødvendig? Du må ha minimum 60 grader for å drepe legionella-bakterier, og Folkehelseinstituttet anbefaler 70 grader – men særlig mye varmere trenger det ikke være.

Selv om oppvarming og varmtvann står for størsteparten av strømforbruket, ligger det et sparepotensial i å endre andre vaner. Over tid vil disse eksemplene hjelpe deg å spare penger:

  • Fyll opp vaskemaskin, oppvaskmaskin og tørketrommel før du setter dem på.
  • Vask klær på lavere temperatur hvis mulig, og sentrifugér på høyeste hastighet.
  • Skru av kokeplate og ovn litt før maten er ferdig. Ettervarmen fullfører jobben for deg.
  • Bytt ut gamle glødelamper med sparepærer. Skru av lyset når du forlater et rom.
  • Skru helt av apparater når de ikke er i bruk, de trekker strøm i standby-modus.
  • Tin opp fryst mat i kjøleskapet, og avkjøl varm mat før du setter i kjøleskap/fryser.

Elsikkerhet er noe du må ta på alvor. Hvis det skulle begynne å brenne i et elektrisk apparat hjemme hos deg mens du sover, rekker du ikke å reagere raskt nok til å slukke brannen eller rømme boligen.

Både vaskemaskinen og oppvaskmaskinen din kan starte en brann når de er i bruk. Det er derfor viktig at du ikke bruker disse om natta når du sover, eller når du ikke er hjemme.

Det betyr ikke at du ikke kan flytte strømbruket ditt til andre tider enn rushtidene om morgenen og på ettermiddagen. Hvis du for eksempel pleier å legge deg etter kveldsnytt kl. 23:30, kan du jo sette på vaskemaskinen eller oppvaskmaskinen slik at programmet er ferdig kjørt til legging. Sjekk hvor lang tid vaskeprogrammet bruker, og regn deg tilbake.

Lading av mindre enheter som for eksempel mobiltelefonen følger også samme regel som med vaskemaskinen – de bør gjøres når du er våken og hjemme. Dette gjelder også elsykkel, ståbrett og elektrisk sparkesykkel.

Vi anbefaler deg å lese deg opp på Elsikkerhetsportalen. Her finner du råd for de aller fleste spørsmål rundt elsikkerhet.